personvernforordning

Om risikovurdering er påkrevd før anskaffelser av it-tjenester med Helse Sør-Øst-saken som eksempel

Datatilsynet varslet i forrige uke ni helseforetak om bøter på kr 800.000 per foretak (dvs. bøter på totalt kr 7,2 millioner), bl.a. Helse Sør-Øst (Datatilsynet har fjernet siden med informasjon av denne saken i ettertid av en eller annen grunn). Bøtene ble gitt på grunnlag av at helseforetakene bl.a. ikke hadde foretatt tilstrekkelig risikovurderinger før beslutning om it-tjenestene for foretakene skulle outsources, at ledelsen i foretakene ikke var tilstrekkelig involvert i beslutninger som ble fattet og at personopplysningene ikke var tilstrekkelig sikret.

Fortsett å lese

Plikt til å slette personopplysninger også på sikkerhetskopier?

Det er en streng plikt til å slette personopplysninger etter de nye personvernreglene (GDPR), bl.a. dersom den registrerte krever sletting eller dersom formålet med behandling av personopplysninger ikke lenger foreligger. Men er det tatt sikkerhetskopi av personopplysningene, kan det være en vanskelig, om ikke uoverkommelig, oppgave å slette de konkrete personopplysninger på sikkerhetskopier (backup). Gjelder det en plikt til å slette personopplysninger også på sikkerhetskopier?

Fortsett å lese

Veiledning for når det skal ilegges bøter og størrelsen på bøtene ved brudd på personvernforordningen (GDPR)

Artikkel 29-gruppen, som er EUs rådgivende arbeidsgruppe bestående av representanter for EU-landenes nasjonale datatilsyn, har kommet med en ny veiledning for bøter ved brudd på personvernforordningen. Selv om dette er en veiledning direkte for datatilsynene, får veiledningen betydning for behandlingsansvarlige og databehandlere som kan risikere å bryte forordningen.

Fortsett å lese

Veiledning for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) fra Artikkel 29-gruppen

Tidligere denne måneden kom Artikkel 29-gruppen med en veiledning for vurderinger av personvernkonsekvenser eller såkalte DPIA (Data Protection Impact Assessments), dvs. risikovurderinger for databehandling. Veiledningen er nyttig, siden den gir ytterligere veiledning for når det skal gjennomføres DPIA.

Fortsett å lese

Hvordan gjennomføre et GDPR-prosjekt?

Siden den nye personvernforordningen (GDPR) og den nye personopplysningsloven vil få betydning for alle virksomheter, vil alle virksomheter måtte gjennomføre et prosjekt for å få virksomheten i overensstemmelse med de nye reglene. Et slikt prosjekt er et felles prosjekt som spesielt HR, IT og de ansvarlige for forretningsdriften må ta stor del i, men ofte er det én person som blir ansvarlig, som internadvokaten (for det handler jo om juss…), IT-avdelingen (dette er vel noe med data…), HR eller andre. Her er en enkel oversikt over hva den som blir ansvarlig kan gjøre for å gjennomføre et GDPR-prosjekt.

Fortsett å lese

Er din virksomhet forpliktet til å ha personvernrådgiver (personvernombud) og hva innebærer det?

EUs personvernforordning (GDPR) blir norsk rett gjennom ny personvernlov senest 25. mai 2018. Det er et omfattende regelsett som følger med de nye reglene (se her for oversikt), og for virksomheter som bl.a. behandler spesielt mye personopplysninger, er det en plikt til å ha kompetanse på personvernreglene internt ved å ha en personvernrådgiver (personvernombud). Gjelder dette din virksomhet?

Fortsett å lese

Nye krav til databehandleravtaler etter GDPR og ny personopplysningslov

Dagens personopplysningslov inneholder enkelte krav til databehandleravtaler. I den nye personopplysningsloven trer i kraft 25. mai 2018, blir kravene langt mer omfattende. Innen denne datoen må alle databehandleravtaler være oppdatert etter de nye kravene, og for mange behandlingsansvarlige og databehandlere vil derfor tiden være knapp. Her er en kort oversikt over kravene til databehandleravtaler etter GDPR og den nye loven.

Fortsett å lese