Et bredt sammensatt utvalg har levert en omfattende utredning som tar for seg mange problemstillinger knyttet til personvern.
Bl.a. ønsker kommisjonen en nasjonal personvernpolitikk for å styrke personvernet. Kommisjonen mener at personvernregelverket er stort og komplisert, med vanskelig og skjønnsmessig språk, som er komplisert selv for eksperter.
Myndighetene må sørge for at regelverket blir mer forståelig og enklere å bruke, for å sikre rettssikkerheten til behandlingsansvarlige og databehandlere. Dette betyr bl.a. at norske myndigheter må delta mer aktivt i lovgivningsprosessene innenfor EU.
Barns personvern blir spesielt omtalt i utredningen, og man kan håpe at personvernet for barn prioriteres høyere for lovgivere og behandlingsansvarlige innenfor skolesektoren. Ofte er det dårlig med vurderinger av personvernrisiko før digitale undervisningsverktøy tas i bruk. I dag brukes det løsninger for mange tusen elever i skolen hvor samtlige data – video, tegninger, lydopptak, bilder, tekster osv. lagres på servere i USA. Private aktører ville ikke våge å gjøre tilsvarende, og her gjelder det en sårbar gruppe personer, muligens veldig sensitive opplysninger og enorme mengder med data.
Kommisjonen etterlyser nasjonal personvernpolitikk for oppvekstsektoren som bl.a. setter kommuner, skoler og barnehager i stand til å bruke digitale tjenester og læringsverktøy på en måte som ivaretar barn og unges personvern. Kommisjonen mener at det må utvikles en digital tjenestekatalog som kan bistå kommunene i anskaffelsesprosesser, og dersom eksisterende verktøy ikke ivaretar personvernet på en tilfredsstillende måte, må det investeres i utvikling av nye, forsvarlig løsninger i europeisk eller nordisk regi.
Kommisjonen ser også på personvernet til forbrukere, som har svært begrensede muligheter til å ivareta sitt personvern. De ser at cookiebannere heller svekker personvernet enn å styrke det (halleluja!), og mener at adferdsbasert markedsføring mot barn og bruken av særlige kategorier av personopplysninger til markedsføringsformål bør forbys. Det anbefales videre at det stilles strenge informasjons- og åpenhetskrav til hvordan forbrukere profileres og segmenteres ved målretting av markedsføring og politiske budskap.
Medlemmene i kommisjonen er imidlertid ikke enige om det bør utredes et generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring, men flertallet ønsker en slik utredning. Det blir spennende om regjeringen følger opp.
Kommisjonen mener også at Datatilsynet bør styrkes gjennom økte ressurser, men også at veiledning til andre offentlige organer må styrkes for å øke bevisstheten om personvern.
Dette er bare noe av det som kommer frem i utredningen, og for de som er interessert i personvern, kan utredningens 245 sider være spennende lesestoff.