Merk at teksten nedenfor er ikke oppdatert siden 21. august 2017, og innholdet kan være endret som følge av endringer i regelverket eller annet. For oppdatert informasjon, les eller abonner på mine nyhetsbrev.
Dagens personopplysningslov inneholder enkelte krav til databehandleravtaler. I den nye personopplysningsloven trer i kraft 25. mai 2018, blir kravene langt mer omfattende. Innen denne datoen må alle databehandleravtaler være oppdatert etter de nye kravene, og for mange behandlingsansvarlige og databehandlere vil derfor tiden være knapp. Her er en kort oversikt over kravene til databehandleravtaler etter GDPR og den nye loven.
Når personopplysninger behandles på vegne av andre, skal det foreligge en avtale som regulerer behandlingen. Denne avtalen kan enten være en selvstendig kontrakt eller en del av en kontrakt som også regulerer andre ytelser. Det er den som er ansvarlig for behandling av personopplysningene, den behandlingsansvarlige, som også er ansvarlig for at det inngås databehandleravtale. Den som behandler opplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige, databehandleren, har ikke noe direkte ansvar for at databehandleravtale inngå. Normalt vil imidlertid også databehandleren ha en indirekte interesse av slik formalisering ved at databehandleren kan anses som behandlingsansvarlig – med det ansvar og risiko dette medfører – ved at det ikke foreligger databehandleravtale.
Etter dagens personopplysningslov er det kun to eksplisitte krav til databehandleravtaler: Databehandleravtalen skal regulere hvordan databehandleren skal behandle personopplysningene på vegne av den behandlingsansvarlige, og databehandlerens plikt til å sørge for informasjonsikkerhetstiltak skal reguleres, se personopplysningsloven § 15.
Etter forslag til ny personopplysningslov, som skal implementere den nye personvernforordningen i EU (GDPR), blir det nå flere og klarere krav til innholdet i databehandleravtalen. Kravene følger spesielt av artikkel 28 i GDPR, som blant annet sier at databehandleravtalen skal inneholde angivelse eller beskrivelse av:
- hensikten med behandlingen
- varigheten av behandlingen
- behandlingens formål og art
- typen personopplysninger og kategorier av registrerte som skal behandles
- den behandlingsansvarliges rettigheter og plikter
I tillegg skal det pålegges spesifikke plikter for databehandleren, som at databehandleren skal:
- kun behandle personopplysningene på instruks fra den behandlingsansvarlige (som kan dokumenteres i ettertid)
- ikke overføre personopplysninger til land utenfor EU/EØS (tredjeland) uten etter instruksjon fra den behandlingsansvarlige
- sikre at personer som er autorisert til å behandle personopplysningene har forpliktet seg til å behandle opplysningene fortrolig eller er underlagt en egnet lovfestet taushetsplikt
- treffe alle tiltak som er nødvendig for sikkerhet ved behandlingen, og gjennomføring av tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som hensyntar relevant risiko ved behandlingen etter artikkel 32 i GDPR
- kun engasjere en annen databehandler («underdatabehandler») dersom det på forhånd er innhentet særlig eller generell skriftlig tillatelse til dette fra den behandlingsansvarlige. Er det gitt en generell tillatelse, skal databehandleren underrette den behandlingsansvarlige om eventuelle planer om å benytte andre databehandlere eller skifte ut databehandlere, og dermed gi den behandlingsansvarlige muligheten til å motsette seg slike endringer. Engasjeres det underdatabehandler, skal denne pålegges de samme forpliktelsene til vern av personopplysninger som er fastsatt i databehandleravtalen. Hvis underdatabehandler ikke oppfyller forpliktelsene sine, skal databehandleren ha fullt ansvar for at underdatabehandleren oppfyller sine forpliktelser overfor den behandlingsansvarlige
- etterkomme pålegg fra den behandlingsansvarlige om å slette eller tilbakelevere alle personopplysninger (inkludert kopier) etter at tjenestene knyttet til behandlingen er avsluttet, med mindre det foreligger lovkrav til at opplysningene skal fortsatt lagres
- gjøre tilgjengelig all informasjon som er nødvendig for å påvise at forpliktelsene ovenfor er oppfylt for den behandlingsansvarlige, samt muliggjøre og bidra til revisjoner og inspeksjoner som gjennomføres av den behandlingsansvarlige eller annen på dennes vegne
- omgående underrette den behandlingsansvarlige dersom en instruks fra den behandlingsansvarlige er i strid med GDPR eller andre bestemmelser om vern av personopplysninger, som personopplysningsloven.
Databehandleren skal bistå den behandlingsansvarlige med oppfyllelse av plikter, som skal reguleres i databehandleravtalen. Dette omfatter å bistå den behandlingsansvarlige med å:
- oppfylle pliktene til å svare på anmodninger som de registrerte inngir med henblikk på å utøve sine rettigheter fastsatt i kapittel III i GDPR hensyntatt til behandlingens art og i den grad det er mulig ved hjelp av egnede tekniske og organisatoriske tiltak
- sikre overholdelse av forpliktelser etter artikkel 32–36, som er krav til sikkerhet ved behandlingen, melding til tilsynsmyndigheten (Datatilsynet) og eventuelt de registrerte om brudd på personopplysningssikkerheten, vurdering av personvernkonsekvenser (såkalte DPIAs) og ved forhåndsdrøftinger med Datatilsynet før behandling med høy risiko.
Etter GDPR er det ikke påkrevet at databehandleravtalen regulerer andre plikter som tilligger databehandleren, men det vil klart være en fordel at avtalen også inkluderer oppgaver og plikter som databehandleren har etter andre deler av GDPR. Dette vil være forhold som at Databehandleren skal overholde godkjente atferdsnormer etter artikkel 40 eller overholde en godkjent sertifiseringsmekanisme som nevnt i artikkel 42.
Visse databehandlere har plikt til å føre skriftlig protokoll over alle kategorier av behandlingsaktiviteter som er utført på vegne av en behandlingsansvarlig. Dette gjelder kun selskap/organisasjoner med flere enn 250 ansatte, med mindre behandlingen trolig vil medføre en risiko for de registrertes rettigheter og friheter, behandlingen ikke skjer leilighetsvis eller omfatter særlige kategorier av opplysninger (sensitive personopplysninger) eller personopplysninger om straffedommer og straffbare forhold. Dersom det skal føres slik protokoll, bør plikten inntas i databehandleravtalen – se artikkel 30 om hva protokollen skal inneholde.
Databehandleravtalen skal være skriftlig, men den kan foreligge elektronisk, dvs. det er ikke noe krav at avtalen skal foreligge på papir.
Det er åpnet for at det kan komme standardavtaler for databehandling fra EU-kommisjonen eller tilsynsmyndighet, som Datatilsynet, men slike standardavtaler er ikke tilgjengelig i dag.
Konsekvensene av at det ikke foreligger databehandleravtale, eller at avtalen ikke oppfyller lovens krav, er at databehandleren kan bli ansett å være behandlingsansvarlig og må ha grunnlag for behandling av personopplysninger. Foreligger det ikke databehandleravtale vil utlevering av personopplysninger fra den behandlingsansvarlige til databehandleren kunne være ulovlig. Dette er brudd på personopplysningsloven og GDPR, og i tillegg vil det faktum at det ikke foreligger databehandleravtale i seg selv være et brudd på loven. Ved brudd på loven kan Datatilsynet ilegge overtredelsesgebyr, og bøter og straff risikeres ved spesielt alvorlige forhold. For manglende databehandleravtale kommer maksimalsatsen på gebyr opp til EUR 10 mill./2 % av global årlig omsetning til anvendelse, men dersom personopplysninger overføres til databehandler i land utenfor EU/EØS vil gebyr på opp til EUR 20 mill./4 % av global årlig omsetning kunne ilegges.
Det tas et forbehold om at det kan skje endringer i ny personopplysningslov før denne vedtas som følge av høringsinnspill eller Stortingets behandling.
