Vi allerede mye lovgivning som gjelder for kunstig intelligens og som man ikke må glemme. Dette skriver også Rune Opdahl skriver i denne artikkelen.
EU kommer med sin AI Act, som da ikke vil få virkning i Norge på lang tid. Og hvilken praktisk betydning, eller for den saks skyld hvordan loven vil se ut, er uklart.
Da må man huske på at vi allerede har viktig lovgivning i Norge, som bl.a. personopplysningsloven og personvernforordningen (GPPR), som setter strenge krav til bruk av personopplysninger i kunstig intelligens, vi har regler om bruk av konfidensiell informasjon og forretningshemmeligheter, om rettigheter til tekst, data, bilder osv. som alle gjelder i dag (og har vært gjeldende i mange år). Se Runes artikkel for flere eksempler.
Selv begynte jeg med AI (eller maskinlæring som det det kalt den gangen, og som det egentlig bør kalles i dag, men AI er sikkert mye kulere) i 2016. Men utviklingen de siste to årene har vært formidabel, og skaper mange nye utfordringer etisk, rettighetsmessig og juridisk.
Så de fleste ansvarlige virksomheter har vel i dag rutiner på hvordan AI skal brukes i virksomheten (som man hadde rutiner på bruk av tjenester som Google Translate tidligere)? 🤔 Hvis ikke bør man få på plass dette så snart som mulig. Og man bør se på hvilke lover som har betydning, som bør danne rammene for slike rutiner.