Merk at teksten nedenfor er ikke oppdatert siden 23. januar 2020, og innholdet kan være endret som følge av endringer i regelverket eller annet. For oppdatert informasjon, les eller abonner på mine nyhetsbrev.
Som uavhengig advokat må jeg inngå avtaler med en del leverandører, og da får jeg mulighet til å lese betingelsene og vilkårene til leverandører med «kundeøyne».
Nå er det kanskje ikke så mange som leser slike vilkår når avtalen inngås (😱), men om de skulle gjøre det, så kan man lure på om leverandørene ønsker å fremstå som seriøse og profesjonelle og bygge et tillitsforhold til kundene sine.
For her er det mye rart. Vilkårene kan ofte se ut som noe som man har funnet på Internett, og som er raskt oversatt fra engelsk gjennom Google translate. Resultatet fremstår som ikke spesielt bra, og nedenfor er det tatt inn noe som går igjen i vilkårene til mange selskaper.
Forhold som går igjen i standardvilkår fra leverandører:
- Skrivefeil, dårlig språk og «fornorsking» av engelske ord og uttrykk som ikke har noen mening eller betydning i Norge eller under norsk rett
- Mye «jussisk», dvs. juridiske ord og fraser som er lite forståelig for den normale kunde som øker risikoen for misforståelser og tvister (det er ikke så vanskelig å skrive mer forståelig)
- Bestemmelser som ikke er gyldige eller lovlig i Norge (har man ikke tatt bryet med å undersøke hva som kan avtales i Norge?)
- Vilkår som er urimelige og gjør at det fremstår som at man kun skal ha pengene til kunden, men tar ikke ansvar for egen leveranse (nei, man kan ikke fraskrive seg alt ansvar, og det fremstår også som useriøst)
- Bestemmelser som er i direkte motstrid med det som skal leveres (du skal levere internett-tilgang, men det er ikke tillatt å bruke tilgangen til vanlige internett-tjenester?)
- Vilkårene er ikke oppdaterte etter endringer i tjenestene eller utviklingen i samfunnet ellers (nei, jeg foretrekker å kommunisere på e-post, og ikke i «registrert brev eller telefax»)
- Og ikke minst: Bestemmelser som gir dårlig regulering dersom det skulle bli en uenighet med kunden, som også er risikabel for leverandøren (her var det mer juristen i meg enn kunden som reagerte). Er hensikten med betingelsene å sikre seg i leveransen med kunden, er det merkelig at det ikke er bedre regulert i betingelsene i mange tilfelle.
Man kan lure på hvorfor også ellers tilsynelatende seriøse aktører (som trolig ønsker å virke profesjonelle) ikke bruker mer ressurser på noe så viktig som vilkårene de inngår med kundene. Vilkårene regulerer jo kjernen av virksomheten deres, nemlig avtalen med kundene.
Det er derfor rart at det ikke prioriteres høyere å ha gode vilkår. Dårlige vilkår kan få meg som kunde til å lure på hvordan leverandøren er på andre ting (som det de skal levere), og når vilkårene fremstår som uproffe så går det ut over den tilliten kunden får til leverandøren.
