GDPR Artikkel 51.Tilsynsmyndighet

Sammendrag: Det skal sørges for at det er en uavhengig offentlig myndighet som har ansvar for å føre tilsyn med overholdelse av GDPR for å verne personvernet til personer ved behandling av personopplysninger og sikre fri flyt av personopplysninger innenfor EØS. Tilsynsmyndigheten skal bidra til at GDPR praktiseres likt i EØS, og skal samarbeide med andre tilsyn og Kommisjonen. Er det mer enn én tilsynsmyndighet i ett land, det utnevnes én myndighet til å representere i Personvernrådet.

Relevante bestemmelser

Primære fortalepunkter

Opprettelse av tilsynsmyndighet og uavhengighet*

117. Opprettelse av tilsynsmyndigheter i medlemsstater som gis myndighet til å utføre sine oppgaver og utøve sin myndighet i full uavhengighet, har avgjørende betydning for vernet av fysiske personer i forbindelse med behandling av deres personopplysninger. Medlemsstatene bør kunne opprette mer enn én tilsynsmyndighet for å gjenspeile medlemsstatens forfatningsmessige, organisatoriske og administrative struktur.

Lovmessig plikt til å sikre konsistens for regelverket og én tilsynsmyndighet som kontaktpunkt*

119. Dersom en medlemsstat oppretter flere tilsynsmyndigheter, bør den ved lov opprette mekanismer for å sikre at disse tilsynsmyndighetene deltar effektivt i konsistensmekanismen. Nevnte medlemsstat bør særlig utpeke en tilsynsmyndighet som skal fungere som et felles kontaktpunkt for disse myndighetenes effektive deltaking i mekanismen, for å sikre et raskt og smidig samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, Personvernrådet og Kommisjonen.
_{*ikke offisiell overskrift}

Tilsynsmyndighets taushetsplikt*

164. Når det gjelder tilsynsmyndighetenes myndighet til å få tilgang til personopplysninger fra den behandlingsansvarlige eller databehandleren og adgang til deres lokaler, kan medlemsstatene innenfor rammene av denne forordning ved lov vedta særlige regler for å sikre yrkesmessig eller annen tilsvarende taushetsplikt, i den grad det er nødvendig for å bringe retten til vern av personopplysning i samsvar med yrkesmessig taushetsplikt. Dette berører ikke medlemsstatenes eksisterende forpliktelser til å vedta regler om taushetsplikt dersom det kreves i unionsretten.
_{*ikke offisiell overskrift}

Andre aktuelle fortalepunkter

Domstolers og rettshåndhevende myndigheters virksomhet*

20. Selv om denne forordning blant annet får anvendelse på domstolers og andre rettshåndhevende myndigheters virksomhet, kan det i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett angis hvilke prosesser og framgangsmåter for behandling som får anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres av domstoler og andre rettshåndhevende myndigheter. Tilsynsmyndighetenes kompetanse bør ikke omfatte domstolers behandling av personopplysninger når dette utføres innenfor rammen av domstolenes domsmyndighet, for å sikre domstolenes uavhengighet når de utfører sine juridiske oppgaver, herunder når de treffer avgjørelser. Det bør være mulig å overlate tilsynet med slike databehandlingsaktiviteter til særskilte organer innenfor medlemsstatens rettssystem som særlig bør sikre at reglene i denne forordning overholdes, øke bevisstheten til medlemmene av domstolsvesenet om de forpliktelser de har i henhold til denne forordning, og håndtere klager i forbindelse med nevnte databehandlingsaktiviteter.
_{*ikke offisiell overskrift}

Behandlingsansvarliges hovedvirksomhet*

36. En behandlingsansvarliges hovedvirksomhet i Unionen bør være det sted der vedkommende har sin hovedadministrasjon i Unionen, med mindre det treffes beslutninger om formål og midler i forbindelse med behandlingen av personopplysninger i en annen av den behandlingsansvarliges virksomheter i Unionen; da skal nevnte andre virksomhet anses for å være hovedvirksomheten. En behandlingsansvarliges hovedvirksomhet i Unionen bør fastslås ut fra objektive kriterier og bør innebære en effektiv og faktisk utøvelse av ledelsesaktiviteter som munner ut i de viktigste avgjørelsene med hensyn til formålet med og midlene for behandlingen gjennom en stabil struktur. Dette kriteriet bør ikke avhenge av om behandlingen av personopplysninger utføres på nevnte sted. Det forhold at det finnes og benyttes tekniske midler og teknologier i forbindelse med behandling av personopplysninger eller behandlingsaktiviteter, utgjør i seg selv ikke en hovedvirksomhet, og er derfor ikke avgjørende for kriteriet om hovedvirksomhet. Databehandlerens hovedvirksomhet bør være det sted der vedkommende har sin hovedadministrasjon i Unionen, eller dersom vedkommende ikke har en hovedadministrasjon i Unionen, det sted der de fleste behandlingsaktivitetene finner sted i Unionen. I tilfeller som omfatter både den behandlingsansvarlige og databehandleren, bør vedkommende ledende tilsynsmyndighet fortsatt være tilsynsmyndigheten i medlemsstaten der den behandlingsansvarlige har sin hovedvirksomhet, mens databehandlerens tilsynsmyndighet bør anses for å være en berørt tilsynsmyndighet, og denne tilsynsmyndighet bør delta i framgangsmåten for samarbeid fastsatt i denne forordning. Under alle omstendigheter bør tilsynsmyndighetene i medlemsstaten eller medlemsstatene der databehandleren har én eller flere virksomheter, ikke anses for å være berørte tilsynsmyndigheter dersom utkastet til avgjørelse bare gjelder den behandlingsansvarlige. Dersom behandlingen utføres av et konsern, bør hovedvirksomheten til det foretaket som utøver kontroll, anses som konsernets hovedvirksomhet, bortsett fra når formålet med behandlingen og midlene som skal brukes, fastsettes av et annet foretak.
_{*ikke offisiell overskrift}

Fordeling av ansvar*

79. Vern av de registrertes rettigheter og friheter samt de behandlingsansvarliges og databehandleres ansvar, herunder i forbindelse med tilsynsmyndighetenes tilsyn og tiltak, krever en tydelig fordeling av ansvar i henhold til denne forordning, herunder når den behandlingsansvarlige fastsetter formålene med og midlene for behandlingen sammen med andre behandlingsansvarlige, eller når en behandlingsaktivitet utføres på vegne av en behandlingsansvarlig.
_{*ikke offisiell overskrift}

Representant for behandlingsansvarlig/databehandler utenfor EØS*

80. Dersom en behandlingsansvarlig eller en databehandler som ikke er etablert i Unionen, behandler personopplysninger om registrerte som befinner seg i Unionen, og behandlingsaktivitetene gjelder tilbud av varer og tjenester til nevnte registrerte i Unionen, uavhengig av om det kreves betaling fra disse eller ikke, eller monitorering av deres atferd, dersom atferden finner sted i Unionen, bør den behandlingsansvarlige eller databehandleren utpeke en representant, med mindre behandlingen skjer leilighetsvis, ikke omfatter behandling i stor skala av særlige kategorier av personopplysninger eller behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, og at behandlingen sannsynligvis ikke vil innebære en risiko for fysiske personers rettigheter og friheter, idet det tas hensyn til behandlingens art, omfang, formål og sammenhengen den utføres i, eller om den behandlingsansvarlige er en offentlig myndighet eller et offentlig organ. Representanten bør opptre på vegne av den behandlingsansvarlige eller databehandleren og bør kunne kontaktes av alle tilsynsmyndigheter. Representanten bør utpekes eksplisitt gjennom en skriftlig fullmakt fra den behandlingsansvarlige eller databehandleren til å opptre på deres vegne med hensyn til deres forpliktelser i henhold til denne forordning. Utpekingen av nevnte representant berører ikke den behandlingsansvarliges eller databehandlerens ansvar eller erstatningsansvar i henhold til denne forordning. Nevnte representant bør utføre sine oppgaver i henhold til fullmakten fra den behandlingsansvarlige eller databehandleren, herunder samarbeide med vedkommende tilsynsmyndigheter om eventuelle tiltak som treffes for å sikre at denne forordning overholdes. Den utpekte representanten bør være underlagt håndhevingstiltak i tilfelle manglende overholdelse fra den behandlingsansvarliges eller databehandlerens side.
_{*ikke offisiell overskrift}

Bruk av databehandler*

81. For å sikre overholdelse av kravene i denne forordning med hensyn til behandling som skal utføres av databehandleren på vegne av den behandlingsansvarlige, når behandlingsaktiviteter overlates til en databehandler, bør den behandlingsansvarlige bare benytte databehandlere som gir tilstrekkelige garantier, særlig med tanke på dybdekunnskap, pålitelighet og ressurser, for at de vil gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak som vil oppfylle kravene i denne forordning, herunder kravene til sikker behandling. Databehandlerens overholdelse av godkjente atferdsnormer eller bruk av en godkjent sertifiseringsmekanisme kan brukes som en faktor for å påvise at den behandlingsansvarliges forpliktelser overholdes. Behandling som utføres av en databehandler, bør være underlagt en avtale eller et annet rettslig dokument i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som binder databehandleren til den behandlingsansvarlige, og som fastsetter gjenstanden for og varigheten av behandlingen, behandlingens art og formål, typen personopplysninger og kategorier av registrerte, idet det tas hensyn til databehandlerens særlige oppgaver og ansvar i forbindelse med behandlingen som skal utføres, samt risikoen for den registrertes rettigheter og friheter. Den behandlingsansvarlige og databehandleren kan velge å bruke en individuell avtale eller standardavtalevilkår som enten er vedtatt direkte av Kommisjonen eller av en tilsynsmyndighet i samsvar med konsistensmekanismen, og deretter vedtatt av Kommisjonen. Når behandlingen på vegne av den behandlingsansvarlige er fullført, bør databehandleren tilbakelevere eller slette personopplysningene, avhengig av hva den behandlingsansvarlige velger, med mindre unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som databehandleren er underlagt, inneholder krav om lagring av personopplysningene.
_{*ikke offisiell overskrift}

Protokoll over behandlingsaktiviteter (behandlingsprotokoll)*

82. For å påvise samsvar med denne forordning bør den behandlingsansvarlige eller databehandleren føre protokoll over de behandlingsaktiviteter som de har ansvar for. Hver behandlingsansvarlig og hver databehandler bør ha plikt til å samarbeide med tilsynsmyndigheten og på anmodning gjøre disse protokollene tilgjengelig for den, slik at de kan benyttes til tilsyn med nevnte behandlingsaktiviteter.
_{*ikke offisiell overskrift}

Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)*

84. For å bedre overholdelsen av denne forordning i tilfeller der det er sannsynlig at behandlingsaktiviteter vil medføre en høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter, bør den behandlingsansvarlige ha ansvar for å foreta en vurdering av personvernkonsekvenser for særlig å vurdere risikoens opprinnelse, art, særegenhet og alvorlighetsgrad. Det bør tas hensyn til utfallet av vurderingen ved fastsettelse av egnede tiltak som skal treffes for å påvise at behandlingen av personopplysningene oppfyller kravene i denne forordning. Dersom det framgår av nevnte konsekvensvurdering at behandlingsaktivitetene innebærer en høy risiko som den behandlingsansvarlige ikke kan begrense ved å treffe egnede tiltak, idet det tas hensyn til tilgjengelig teknologi og gjennomføringskostnadene, bør tilsynsmyndigheten rådspørres før behandlingen finner sted.
_{*ikke offisiell overskrift}

Personvernbrudd og varsling*

85. Et brudd på personopplysningssikkerheten kan, dersom det ikke håndteres på egnet måte og i rett tid, påføre fysiske personer fysisk, materiell eller ikke-materiell skade, f.eks. tap av kontroll over egne personopplysninger eller begrensning av egne rettigheter, forskjellsbehandling, identitetstyveri eller -bedrageri, økonomisk tap, uautorisert oppheving av pseudonymisering, skade på omdømme, tap av konfidensialitet for taushetsbelagte personopplysninger eller andre betydelige økonomiske eller sosiale ulemper for den berørte fysiske personen. Så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til at det har oppstått et brudd på personopplysningssikkerheten, bør vedkommende melde nevnte brudd til tilsynsmyndigheten uten ugrunnet opphold og om mulig senest 72 timer etter å ha fått kjennskap til det, med mindre vedkommende i samsvar med ansvarlighetsprinsippet kan påvise at nevnte brudd på personopplysningssikkerheten sannsynligvis ikke vil medføre en risiko for fysiske personers rettigheter og friheter. Dersom nevnte melding ikke kan gis innen 72 timer, bør årsaken til forsinkelsen oppgis i meldingen, og informasjonen kan gis trinnvis uten videre ugrunnet opphold.
_{*ikke offisiell overskrift}

Varsel om personvernbrudd til registrerte*

86. Den behandlingsansvarlige bør uten ugrunnet opphold underrette den registrerte om et brudd på personopplysningssikkerheten dersom det er sannsynlig at nevnte brudd kan medføre en høy risiko for den fysiske personens rettigheter og friheter, slik at vedkommende får mulighet til å treffe de nødvendige forholdsregler. Underretningen bør beskrive arten av bruddet på personopplysningssikkerheten og inneholde anbefalinger som den berørte fysiske personen kan følge for å begrense mulige skadevirkninger. De registrerte bør underrettes så snart det med rimelighet er mulig, og i nært samarbeid med tilsynsmyndigheten og i samsvar med retningslinjer utstedt av den eller av andre relevante myndigheter, f.eks. myndigheter med ansvar for håndheving av loven. Behovet for å redusere en umiddelbar risiko for skade kan f.eks. kreve at de registrerte underrettes omgående, mens behovet for å gjennomføre egnede tiltak mot fortsatte eller lignende brudd på personopplysningssikkerheten kan berettige en lengre frist for underretning.
_{*ikke offisiell overskrift}

Undersøkelser av personvernbrudd*

87. Det bør undersøkes om alle egnede teknologiske sikkerhetstiltak og organisatoriske tiltak er blitt gjennomført for omgående å kunne fastslå om det har funnet sted et brudd på personopplysningssikkerheten, og for omgående å underrette tilsynsmyndigheten og den registrerte. Det bør fastslås om meldingen ble gitt uten ugrunnet opphold, idet det tas særlig hensyn til arten og alvorlighetsgraden av bruddet på personopplysningssikkerheten og konsekvensene og skadevirkningene det har for den registrerte. En slik melding kan føre til inngripen fra tilsynsmyndigheten i samsvar med dens oppgaver og myndighet fastsatt i denne forordning.
_{*ikke offisiell overskrift}

Ingen meldeplikt om behandling av personopplysninger*

89. Ved direktiv 95/46/EF ble det fastsatt en generell plikt til å melde behandlingen av personopplysningene til tilsynsmyndighetene. Denne plikten har medført en administrativ og økonomisk byrde, men har ikke alltid bidratt til å bedre vernet av personopplysninger. En slik vilkårlig og generell meldingsplikt bør derfor avskaffes og erstattes av effektive framgangsmåter og mekanismer, der det isteden fokuseres på den typen behandlingsaktiviteter som kan medføre en høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter i kraft av aktivitetenes art, omfang, formål og sammenhengen de utføres i. Denne typen behandlingsaktiviteter kan være aktiviteter som især innebærer bruk av ny teknologi, eller som er av en ny type, og der den behandlingsansvarlige ikke tidligere har gjennomført en vurdering av personvernkonsekvenser, eller dersom de blir nødvendige på grunn av tiden som har gått siden den opprinnelige behandlingen.
_{*ikke offisiell overskrift}

Gjenstand for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)*

91. Dette bør særlig få anvendelse på behandlingsaktiviteter i stor skala der formålet er å behandle en betydelig mengde personopplysninger på regionalt, nasjonalt eller overnasjonalt plan, og som kan påvirke et stort antall registrerte og innebære en høy risiko, f.eks. fordi opplysningene er sensitive, dersom, i samsvar med det oppnådde nivået av teknisk kunnskap, en ny teknologi anvendes i stor skala samt i forbindelse med andre behandlingsaktiviteter som innebærer en høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter, særlig dersom nevnte aktiviteter gjør det vanskeligere for de registrerte å utøve sine rettigheter. Det bør også utføres en vurdering av personvernkonsekvenser dersom personopplysninger behandles med det formål å treffe avgjørelser om særskilte fysiske personer etter en systematisk og omfattende vurdering av personlige aspekter vedrørende fysiske personer basert på profilering av nevnte opplysninger, eller etter behandling av særlige kategorier av personopplysninger, biometriske opplysninger eller opplysninger om straffedommer og lovovertredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak. Det kreves også en vurdering av personvernkonsekvenser ved overvåking i stor skala av offentlig tilgjengelige steder, særlig ved bruk av optoelektronisk utstyr, eller ved andre aktiviteter der vedkommende tilsynsmyndighet vurderer at behandlingen kan føre til en høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter, særlig fordi de hindrer de registrerte i å utøve en rettighet eller gjøre bruk av en tjeneste eller en avtale, eller fordi de utføres systematisk i stor skala. Behandling av personopplysninger bør ikke anses for å være i stor skala dersom det er snakk om en leges, annet helsepersonells eller en advokats behandling av personopplysninger tilhørende pasienter eller klienter. I slike tilfeller bør en vurdering av personvernkonsekvenser ikke være obligatorisk.
_{*ikke offisiell overskrift}

Konsultasjon av tilsynsmyndighet ved høy risiko etter vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)*

94. Dersom en vurdering av personvernkonsekvenser viser at behandlingen, i fravær av garantier, sikkerhetstiltak og mekanismer for å redusere risikoen, vil innebære en høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter, og den behandlingsansvarlige mener at risikoen ikke kan reduseres ved hjelp av rimelige midler, idet det tas hensyn til tilgjengelig teknologi og gjennomføringskostnader, bør tilsynsmyndigheten rådspørres før oppstart av behandlingsaktivitetene. Visse typer behandling og omfanget og hyppigheten av behandlingen kan medføre nevnte høye risiko, som også kan føre til skade for eller inngrep i fysiske personers rettigheter og friheter. Tilsynsmyndigheten bør svare på anmodningen om drøftinger innen en fastsatt frist. En manglende reaksjon fra tilsynsmyndigheten innen nevnte frist bør imidlertid ikke berøre tilsynsmyndighetens mulighet til å gripe inn i samsvar med dens oppgaver og myndighet fastsatt i denne forordning, herunder myndighet til å forby behandlingsaktiviteter. Som en del av nevnte drøftinger kan utfallet av en vurdering av personvernkonsekvenser som utføres med henblikk på den aktuelle behandlingen, framlegges for tilsynsmyndigheten, særlig de planlagte tiltakene for å redusere risikoene for fysiske personers rettigheter og friheter.
_{*ikke offisiell overskrift}

Databehandlers bistand ved vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)*

95. Databehandleren bør ved behov og på anmodning bistå den behandlingsansvarlige med å overholde pliktene som er forbundet med utførelsen av vurderingen av personvernkonsekvenser, og med forhåndsdrøftinger med tilsynsmyndigheten.
_{*ikke offisiell overskrift}

Rådføring med tilsynsmyndighet ved innføring av lovgivning som gjelder behandling av personopplysninger*

96. Tilsynsmyndigheten bør også rådspørres i det forberedende arbeidet med et lovgivningsmessig tiltak eller et reguleringstiltak som gjelder behandling av personopplysninger, for å sikre at den tiltenkte behandlingen oppfyller kravene i denne forordning, og særlig for å redusere risikoen den medfører for den registrerte.
_{*ikke offisiell overskrift}

Nødvendige garantier for overføring av personopplysninger til tredjestat mv.*

108. Dersom det ikke foreligger en beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå, bør den behandlingsansvarlige eller databehandleren treffe tiltak for å kompensere for det manglende vernet av personopplysninger i en tredjestat i form av nødvendige garantier for den registrerte. Nødvendige garantier kan omfatte bruk av bindende virksomhetsregler, standard personvernbestemmelser vedtatt av Kommisjonen, standard personvernbestemmelser vedtatt av en tilsynsmyndighet eller avtalevilkår godkjent av en tilsynsmyndighet. Disse garantiene bør sikre samsvar med kravene til vern av personopplysninger og de registrertes rettigheter i forbindelse med behandling internt i Unionen, herunder om de registrerte har tilgang til håndhevbare rettigheter og effektive rettsmidler, herunder retten til effektiv administrativ eller rettslig prøving og til å kreve erstatning i Unionen eller i en tredjestat. Garantiene bør særlig omfatte samsvar med de allmenne prinsippene om behandling av personopplysninger og prinsippene om innebygd personvern og personvern som standardinnstilling. Offentlige myndigheter eller organer kan også foreta overføringer til offentlige myndigheter eller organer i tredjestater eller til internasjonale organisasjoner med tilsvarende oppgaver eller funksjoner, herunder på grunnlag av bestemmelser som skal innlemmes i administrative ordninger, f.eks. en programerklæring, som gir de registrerte håndhevbare og effektive rettigheter. Det bør innhentes godkjenning fra vedkommende tilsynsmyndighet når garantiene er fastsatt i administrative ordninger som ikke er rettslig bindende.
_{*ikke offisiell overskrift}

Standardbestemmelser om vern av personopplysninger kan inntas i mer omfattende avtale*

109. Den behandlingsansvarliges eller databehandlerens mulighet til å benytte standardbestemmelser for vern av personopplysninger vedtatt av Kommisjonen eller av en tilsynsmyndighet bør ikke hindre de behandlingsansvarlige eller databehandlere i å innlemme standardbestemmelsene for vern av personopplysninger i en mer omfattende avtale, f.eks. en avtale mellom databehandleren og en annen databehandler, eller i å tilføye andre bestemmelser eller ytterligere garantier, forutsatt at de ikke direkte eller indirekte er i strid med standardavtalevilkårene vedtatt av Kommisjonen eller av en tilsynsmyndighet eller berører de registrertes grunnleggende rettigheter og friheter. Behandlingsansvarlige og databehandlere bør oppmuntres til å fastsette ytterligere garantier gjennom avtalefestede forpliktelser som utfyller standard personvernbestemmelser.
_{*ikke offisiell overskrift}

Overføring av personopplysninger til tredjestater mv. i særlige tilfeller*

112. Disse unntakene bør særlig få anvendelse på overføring av opplysninger som er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser, f.eks. ved internasjonal utveksling av opplysninger mellom konkurransemyndigheter, skatte- eller tollmyndigheter, mellom finanstilsynsmyndigheter, mellom kompetente trygdemyndigheter eller folkehelsemyndigheter, f.eks. ved kontaktsporing i forbindelse med smittsomme sykdommer eller for å redusere og/eller avskaffe doping i idrett. En overføring av personopplysninger bør også anses som lovlig dersom den er nødvendig for å verne en interesse av avgjørende betydning for den registrertes eller en annen persons vitale interesser, herunder fysisk integritet eller liv, dersom den registrerte ikke er i stand til å gi sitt samtykke. Dersom det ikke foreligger en beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå, kan det, av hensyn til viktige allmenne interesser, i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett uttrykkelig fastsettes grenser for overføring av spesifikke kategorier av opplysninger til en tredjestat eller en internasjonal organisasjon. Medlemsstatene bør underrette Kommisjonen om nevnte bestemmelser. Enhver overføring til en internasjonal humanitær organisasjon av personopplysninger om en registrert som fysisk eller juridisk ikke er i stand til å gi sitt samtykke, med det formål å utføre en oppgave i henhold til Genève-konvensjonene eller overholde internasjonalt humanitært regelverk som får anvendelse i væpnede konflikter, kan anses for å være nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser eller fordi det er av vital interesse for den registrerte.
_{*ikke offisiell overskrift}

Overføring av personopplysninger til tredjestater mv. ved berettiget interesse*

113. Overføringer som kan klassifiseres som ikke-gjentakende, og som bare gjelder et begrenset antall registrerte, bør også være mulig av hensyn til de tvingende berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige, dersom den registrertes interesser eller rettigheter og friheter ikke går foran nevnte interesser, og dersom den behandlingsansvarlige har foretatt en vurdering av alle omstendighetene rundt overføringen. Den behandlingsansvarlige bør ta særlig hensyn til personopplysningenes art, formålet med og varigheten av den foreslåtte behandlingen samt situasjonen i opprinnelsesstaten, tredjestaten og den endelige bestemmelsesstaten, og bør fastsette nødvendige garantier for å verne fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter i forbindelse med behandling av deres personopplysninger. Nevnte overføringer bør bare være mulig i visse tilfeller der ingen av de andre grunnene til overføring får anvendelse. For formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller statistiske formål bør det tas hensyn til samfunnets berettigede forventninger om økt kunnskap. Den behandlingsansvarlige bør underrette tilsynsmyndigheten og den registrerte om overføringen.
_{*ikke offisiell overskrift}

Samarbeid mellom Kommisjonen og tilsynsmyndigheter med myndigheter i tredjeland*

116. Når personopplysninger krysser grenser utenfor Unionen, kan det øke risikoen for at fysiske personer ikke kan utøve sine rettigheter med hensyn til vern av personopplysninger, særlig for å beskytte seg mot ulovlig bruk eller utlevering av nevnte opplysninger. Samtidig kan tilsynsmyndigheter i noen tilfeller innse at de ikke er i stand til å følge opp klager eller foreta undersøkelser av aktiviteter som finner sted utenfor deres grenser. Samarbeidet på tvers av landegrensene kan også bli hindret av utilstrekkelig myndighet til å treffe forebyggende tiltak eller utbedringstiltak, av uensartede rettsordninger og praktiske hindringer, f.eks. ressursbegrensninger. Det er derfor behov for å fremme et tettere samarbeid mellom tilsynsmyndigheter for personvern, slik at de lettere kan utveksle informasjon og foreta undersøkelser sammen med sine internasjonale kolleger. For å utvikle mekanismer for internasjonalt samarbeid med sikte på å fremme og yte internasjonal gjensidig bistand med hensyn til håndheving av regelverket for vern av personopplysninger bør Kommisjonen og tilsynsmyndighetene utveksle informasjon og samarbeide om aktiviteter som er knyttet til utøvelse av deres myndighet, med vedkommende myndigheter i tredjestater på grunnlag av gjensidighet og i samsvar med denne forordning.
_{*ikke offisiell overskrift}

Tilsynsmyndigheter kan være underlagt kontroll eller tilsyn med økonomistyring og domstolskontroll*

118. Tilsynsmyndighetenes uavhengighet bør ikke bety at de ikke kan være gjenstand for mekanismer for kontroll eller tilsyn med egen økonomistyring eller underkastes domstolskontroll.
_{*ikke offisiell overskrift}

Lovmessig plikt til å sikre konsistens for regelverket og én tilsynsmyndighet som kontaktpunkt*

Tilstrekkelige ressurser og midler for tilsynsmyndigheter*

120. Hver tilsynsmyndighet bør ha de nødvendige økonomiske og menneskelige ressurser, lokaler og infrastruktur for å kunne utføre sine oppgaver på en effektiv måte, herunder oppgaver knyttet til gjensidig bistand og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter i Unionen. Hver tilsynsmyndighet bør ha et separat og offentlig årlig budsjett som kan inngå i det overordnede statsbudsjettet eller nasjonale budsjettet.
_{*ikke offisiell overskrift}

Ensartet anvendelse av GDPR i EØS (konsistensmekanisme)*

123. Tilsynsmyndighetene bør føre tilsyn med anvendelsen av bestemmelsene i denne forordning samt bidra til en ensartet anvendelse av forordningen i hele Unionen for å sikre vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av deres personopplysninger og fremme den frie flyten av personopplysninger i det indre marked. For dette formål bør tilsynsmyndighetene samarbeide med hverandre og med Kommisjonen uten at det er behov for en avtale om yting av gjensidig bistand eller slikt samarbeid mellom medlemsstatene.
_{*ikke offisiell overskrift}

Ledende tilsynsmyndighet når behandlingsansvarlig/databehandler er etablert i flere land (ettstedsmekanismen)*

124. Dersom behandlingen av personopplysninger utføres i forbindelse med aktivitetene ved virksomheten til en behandlingsansvarlig eller databehandler i Unionen, og den behandlingsansvarlige eller databehandleren er etablert i mer enn én medlemsstat, eller dersom behandlingen som utføres i forbindelse med aktivitetene ved den eneste virksomheten til en behandlingsansvarlig eller databehandler i Unionen, i vesentlig grad påvirker eller sannsynligvis vil påvirke registrerte i mer enn én medlemsstat, bør tilsynsmyndigheten for den behandlingsansvarliges eller databehandlerens hovedvirksomhet eller eneste virksomhet fungere som ledende tilsynsmyndighet. Den bør samarbeide med de andre berørte myndighetene dersom den behandlingsansvarlige eller databehandleren har en virksomhet på territoriet til deres medlemsstat, dersom registrerte bosatt på deres territorium i vesentlig grad berøres, eller dersom det er inngitt klage til dem. Også dersom en registrert som ikke er bosatt i nevnte medlemsstat, har inngitt klage, bør tilsynsmyndigheten som klagen er inngitt til, også være en berørt tilsynsmyndighet. Personvernrådet bør innenfor rammen av sine oppgaver med å utstede retningslinjer for eventuelle spørsmål som omfatter anvendelsen av denne forordning, særlig kunne utstede retningslinjer for kriteriene som skal tas i betraktning for å vurdere om den aktuelle behandlingen i vesentlig grad berører registrerte i mer enn én medlemsstat, og for hva som utgjør en relevant og begrunnet innsigelse.
_{*ikke offisiell overskrift}

Ledende tilsynsmyndighets avgjørelser*

125. Den ledende myndigheten bør ha kompetanse til å treffe bindende avgjørelser om tiltak innenfor rammen av den myndighet den gis i samsvar med denne forordning. I egenskap av å være ledende myndighet bør tilsynsmyndigheten sørge for at de berørte tilsynsmyndighetene involveres tett og samordnes i avgjørelsesprosessen. Dersom det besluttes helt eller delvis å avslå den registrertes klage, bør avgjørelsen treffes av tilsynsmyndigheten som klagen er inngitt til.
_{*ikke offisiell overskrift}

Avgjørelse av flere tilsynsmyndigheter*

126. Avgjørelsen bør treffes i fellesskap av den ledende tilsynsmyndigheten og de berørte tilsynsmyndighetene og bør rettes til den behandlingsansvarliges eller databehandlerens hovedvirksomhet eller eneste virksomhet, og den bør være bindende for den behandlingsansvarlige og databehandleren. Den behandlingsansvarlige eller databehandleren bør treffe de nødvendige tiltak for å sikre samsvar med denne forordning samt gjennomføring av avgjørelsen som den ledende tilsynsmyndigheten har meddelt den behandlingsansvarliges eller databehandlerens hovedvirksomhet med hensyn til behandlingsaktiviteter i Unionen.
_{*ikke offisiell overskrift}

Håndtering av saker for ikke-ledende tilsynsmyndighet*

127. Hver tilsynsmyndighet som ikke fungerer som ledende tilsynsmyndighet, bør ha kompetanse til å håndtere lokale saker dersom den behandlingsansvarlige eller databehandleren er etablert i flere enn én medlemsstat, men gjenstanden for den spesifikke behandlingen bare gjelder behandling utført i én medlemsstat, og bare omfatter registrerte i nevnte ene medlemsstat, f.eks. dersom det gjelder behandling av arbeidstakeres personopplysninger i forbindelse med spesifikke ansettelsesforhold i en medlemsstat. I slike tilfeller bør tilsynsmyndigheten uten opphold underrette den ledende tilsynsmyndigheten om forholdet. Etter å ha blitt underrettet bør den ledende tilsynsmyndigheten beslutte om den skal behandle saken i henhold til bestemmelsen om samarbeid mellom den ledende tilsynsmyndigheten og andre berørte tilsynsmyndigheter («ettstedsmekanismen»), eller om tilsynsmyndigheten som underrettet den, bør behandle saken på lokalt plan. Når den ledende tilsynsmyndigheten skal beslutte om den skal behandle saken, bør den ta hensyn til om den behandlingsansvarlige eller databehandleren har en virksomhet i medlemsstaten til tilsynsmyndigheten som underrettet den, for å sikre en effektiv gjennomføring av en avgjørelse overfor den behandlingsansvarlige eller databehandleren. Dersom den ledende tilsynsmyndigheten beslutter å behandle saken, bør tilsynsmyndigheten som underrettet den, ha mulighet til å legge fram et forslag til avgjørelse som den ledende tilsynsmyndigheten bør ta størst mulig hensyn til ved utarbeiding av sitt utkast til avgjørelse i nevnte ettstedsmekanisme.
_{*ikke offisiell overskrift}

Pri

[/sc]mære fortalepunkter" open="no" style="modern-dark"]

Opprettelse av tilsynsmyndighet og uavhengighet*

Krav til og utnevnelse av medlemmer av tilsynsmyndighet*

121. De allmenne vilkårene for medlemmet/medlemmene av tilsynsmyndigheten bør fastsettes ved lov i hver medlemsstat, og det bør særlig fastsettes at nevnte medlemmer skal utnevnes ved hjelp av en åpen prosess, enten av parlamentet, regjeringen eller statsoverhodet i medlemsstaten på grunnlag et forslag fra regjeringen, et medlem av regjeringen, parlamentet eller et kammer i parlamentet, eller av et uavhengig organ med myndighet til dette i henhold til medlemsstatens nasjonale rett. For å sikre tilsynsmyndighetens uavhengighet bør medlemmet/medlemmene opptre med integritet, avstå fra enhver handling som ikke er forenlig med deres oppgaver, og så lenge utnevnelsesperioden varer, ikke utøve en uforenlig yrkesvirksomhet, enten den er lønnet eller ikke. Tilsynsmyndigheten bør ha sitt eget personell som er utvalgt av tilsynsmyndigheten eller av et uavhengig organ opprettet i henhold til medlemsstatens nasjonale rett, som utelukkende bør stå under ledelse av tilsynsmyndighetens medlem/medlemmer.
_{*ikke offisiell overskrift}

Tilsynsmyndighets kompetanse*

122. Hver tilsynsmyndighet bør på territoriet til sin egen medlemsstat ha kompetanse til å utøve den myndighet og utføre de oppgaver den gis i henhold til denne forordning. Dette bør særlig omfatte behandling i forbindelse med aktivitetene ved den behandlingsansvarliges eller databehandlerens virksomhet på egen medlemsstats territorium, behandling av personopplysninger utført av offentlige myndigheter eller private organer i allmennhetens interesse, behandling som berører registrerte på medlemsstatens territorium, eller behandling som utføres av en behandlingsansvarlig eller databehandler som ikke er etablert i Unionen, når den er rettet mot registrerte som er bosatt på dens territorium. Dette bør omfatte behandling av klager inngitt av en registrert, gjennomføring av undersøkelser om anvendelsen av denne forordning og å fremme allmennhetens bevissthet om risikoene, reglene, garantiene og rettighetene i forbindelse med behandling av personopplysninger.
_{*ikke offisiell overskrift}

Tilsynsmyndighetenes oppgaver og myndighet*

129. For å sikre ensartet tilsyn med og anvendelse av denne forordning i hele Unionen bør tilsynsmyndighetene i hver medlemsstat ha de samme oppgaver og den samme effektive myndighet, herunder myndighet til å foreta undersøkelser, myndighet til å beslutte korrigerende tiltak og ilegge sanksjoner samt myndighet til å godkjenne og utstede rådgivende uttalelser, særlig ved klager fra fysiske personer, og, uten at det berører den myndighet straffeforfølgende myndigheter har i henhold til medlemsstatenes nasjonale rett, myndighet til å bringe overtredelser av denne forordning inn for rettshåndhevende myndigheter og til å opptre som part i rettssaker. En slik myndighet bør også omfatte myndigheten til å fastsette en midlertidig eller endelig begrensning av, herunder et forbud mot, behandling. Medlemsstatene kan fastsette andre oppgaver knyttet til vern av personopplysninger i henhold til denne forordning. Tilsynsmyndighetenes myndighet bør utøves i samsvar med nødvendige prosessuelle garantier som er fastsatt i unionsretten og medlemsstatenes nasjonale rett, på en upartisk og rettferdig måte og innen rimelig tid. For å sikre samsvar med denne forordning bør hvert tiltak være egnet, nødvendig og forholdsmessig, idet det tas hensyn til omstendighetene i hvert enkelt tilfelle, samt respektere enhver persons rett til å bli hørt før det treffes individuelle tiltak som kan påvirke vedkommende negativt, og være utformet slik at overflødige kostnader og for store ulemper for de berørte personene unngås. Når det gjelder adgang til lokaler, bør undersøkelsesmyndigheten utøves i samsvar med særlige krav i medlemsstatenes prosessrett, f.eks. kravet om at det skal innhentes en rettslig forhåndsgodkjenning. Hvert rettslig bindende tiltak som treffes av tilsynsmyndigheten, bør være skriftlig, tydelig og utvetydig, angi hvilken tilsynsmyndighet som har truffet tiltaket, og på hvilken dato, være undertegnet av lederen for eller et medlem av tilsynsmyndigheten som er godkjent av vedkommende, angi begrunnelsen for tiltaket og inneholde en henvisning til retten til effektivt rettsmiddel. Dette bør ikke utelukke ytterligere krav i henhold til medlemsstatenes prosessrett. Dersom det treffes en rettslig bindende avgjørelse, kan den underlegges domstolskontroll i medlemsstaten til tilsynsmyndigheten som har truffet avgjørelsen.
_{*ikke offisiell overskrift}

Andre aktuelle fortalepunkter

Domstolers og rettshåndhevende myndigheters virksomhet*

Behandlingsansvarliges hovedvirksomhet*

Fordeling av ansvar*

Representant for behandlingsansvarlig/databehandler utenfor EØS*

Bruk av databehandler*

Protokoll over behandlingsaktiviteter (behandlingsprotokoll)*

Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)*

Personvernbrudd og varsling*

Varsel om personvernbrudd til registrerte*

Undersøkelser av personvernbrudd*

Ingen meldeplikt om behandling av personopplysninger*

Gjenstand for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)*

Konsultasjon av tilsynsmyndighet ved høy risiko etter vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)*

Databehandlers bistand ved vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA)*

Rådføring med tilsynsmyndighet ved innføring av lovgivning som gjelder behandling av personopplysninger*

Nødvendige garantier for overføring av personopplysninger til tredjestat mv.*

Standardbestemmelser om vern av personopplysninger kan inntas i mer omfattende avtale*

Overføring av personopplysninger til tredjestater mv. i særlige tilfeller*

Overføring av personopplysninger til tredjestater mv. ved berettiget interesse*

Samarbeid mellom Kommisjonen og tilsynsmyndigheter med myndigheter i tredjeland*

Tilsynsmyndigheter kan være underlagt kontroll eller tilsyn med økonomistyring og domstolskontroll*

Lovmessig plikt til å sikre konsistens for regelverket og én tilsynsmyndighet som kontaktpunkt*

Tilstrekkelige ressurser og midler for tilsynsmyndigheter*

Ensartet anvendelse av GDPR i EØS (konsistensmekanisme)*

Ledende tilsynsmyndighet når behandlingsansvarlig/databehandler er etablert i flere land (ettstedsmekanismen)*

Ledende tilsynsmyndighets avgjørelser*

Avgjørelse av flere tilsynsmyndigheter*

Håndtering av saker for ikke-ledende tilsynsmyndighet*

Unntak fra regler om ledende tilsynsmyndighet og ettstedsmekanismen*

128. Reglene for den ledende tilsynsmyndigheten og ettstedsmekanismen bør ikke få anvendelse dersom behandlingen utføres av offentlige myndigheter eller private organer i allmennhetens interesse. I slike tilfeller bør bare tilsynsmyndigheten i medlemsstaten der den offentlige myndigheten eller det private organet er etablert, ha kompetanse til å utøve myndigheten den er gitt i henhold til denne forordning.
_{*ikke offisiell overskrift}

Samarbeid mellom ledende tilsynsmyndighet og tilsynsmyndighet som har mottatt klage*

130. Dersom tilsynsmyndigheten som klagen er inngitt til, ikke er den ledende tilsynsmyndigheten, bør den ledende tilsynsmyndigheten samarbeide tett med tilsynsmyndigheten som klagen er inngitt til, i samsvar med bestemmelsene om samarbeid og ensartet anvendelse fastsatt i denne forordning. I slike tilfeller bør den ledende tilsynsmyndigheten, når den treffer tiltak som skal ha rettsvirkning, herunder ilegging av overtredelsesgebyr, ta størst mulig hensyn til synspunktene til tilsynsmyndigheten som klagen er inngitt til, og som fortsatt skal ha kompetanse til å foreta undersøkelser på sin egen medlemsstats territorium sammen med vedkommende tilsynsmyndighet.
_{*ikke offisiell overskrift}

Behandling av tilsynsmyndighet som mottar klage om det foreligger ledende tilsynsmyndighet*

131. Dersom en annen tilsynsmyndighet bør fungere som ledende tilsynsmyndighet for den behandlingsansvarliges eller databehandlerens behandlingsaktiviteter, men det konkrete innholdet i en klage eller den mulige overtredelsen bare gjelder behandlingsaktiviteter som utføres av den behandlingsansvarlige eller databehandleren i medlemsstaten der klagen er inngitt eller den mulige overtredelsen er oppdaget, og forholdet ikke i vesentlig grad berører eller sannsynligvis ikke i vesentlig grad vil berøre registrerte i andre medlemsstater, bør tilsynsmyndigheten som mottar en klage eller oppdager eller på annen måte blir underrettet om situasjoner som innebærer mulige overtredelser av denne forordning, søke å komme fram til en minnelig løsning sammen med den behandlingsansvarlige og dersom dette ikke lykkes, utøve sin myndighet fullt ut. Dette bør omfatte spesifikk behandling som utføres på territoriet til tilsynsmyndighetens medlemsstat, eller når det gjelder registrerte, på territoriet til nevnte medlemsstat, behandling som utføres i forbindelse med tilbud av varer eller tjenester som er særlig rettet mot registrerte på territoriet til tilsynsmyndighetens medlemsstat, eller behandling som skal vurderes i henhold til relevante rettslige forpliktelser i medlemsstatenes nasjonale rett.
_{*ikke offisiell overskrift}

Tilsynsmyndighets holdningskampanjer*

132. Tilsynsmyndighetenes holdningskampanjer rettet mot allmennheten bør omfatte særlige tiltak rettet mot behandlingsansvarlige og databehandlere, herunder svært små, små og mellomstore bedrifter samt fysiske personer, særlig i utdanningssammenheng.
_{*ikke offisiell overskrift}

Tilsynsmyndigheters gjensidige bistand*

133. Tilsynsmyndighetene bør bistå hverandre i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver og yte gjensidig bistand for å sikre ensartet anvendelse og håndheving av denne forordning i det indre marked. En tilsynsmyndighet som anmoder om gjensidig bistand, kan treffe et midlertidig tiltak dersom den ikke mottar svar på nevnte anmodning innen en måned etter at den andre tilsynsmyndigheten har mottatt anmodningen.
_{*ikke offisiell overskrift}

Tilsynsmyndigheters felles aktiviteter og svar på anmodninger*

134. Dersom det er relevant, bør hver tilsynsmyndighet delta i felles aktiviteter sammen med andre tilsynsmyndigheter. Den anmodede tilsynsmyndighet bør ha plikt til å svare på anmodningen innen en fastsatt frist.
_{*ikke offisiell overskrift}

Konsistensmekanisme for å sikre ensartet anvendelse av GDPR*

135. For å sikre ensartet anvendelse av denne forordning i hele Unionen bør det opprettes en konsistensmekanisme for samarbeid mellom tilsynsmyndighetene. Nevnte mekanisme bør særlig få anvendelse dersom en tilsynsmyndighet akter å treffe et tiltak som skal ha rettsvirkning, når det gjelder behandlingsaktiviteter som i vesentlig grad berører et betydelig antall registrerte i flere medlemsstater. Den bør også få anvendelse dersom en berørt tilsynsmyndighet eller Kommisjonen anmoder om at et slikt forhold behandles innenfor rammen av konsistensmekanismen. Nevnte mekanisme bør ikke berøre eventuelle tiltak som Kommisjonen kan treffe som ledd i utøvelsen av sin myndighet i henhold til traktatene.
_{*ikke offisiell overskrift}

Uttalelse fra EUs personvernråd (EDPB) ved konsistensmekanismen*

136. Ved anvendelse av konsistensmekanismen bør Personvernrådet innen en fastsatt frist avgi uttalelse dersom et flertall av dets medlemmer beslutter det, eller dersom en berørt tilsynsmyndighet eller Kommisjonen anmoder om det. Personvernrådet bør også gis myndighet til å treffe rettslig bindende beslutninger dersom det oppstår tvister mellom tilsynsmyndighetene. For dette formål bør det, i prinsippet med to tredels flertall blant dets medlemmene, treffe rettslig bindende beslutninger i tydelig angitte tilfeller der det foreligger motstridende synspunkter blant tilsynsmyndighetene, særlig i mekanismen for samarbeid mellom den ledende tilsynsmyndigheten og de berørte tilsynsmyndighetene om en saks fakta, særlig om hvorvidt det foreligger en overtredelse av denne forordning.
_{*ikke offisiell overskrift}

Hastetiltak av tilsynsmyndighet*

137. Det kan være nødvendig å treffe tiltak omgående for å verne registrertes rettigheter og friheter, særlig dersom det foreligger en fare for at en registrerts utøvelse av en rettighet kan bli betydelig hemmet. En tilsynsmyndighet bør derfor kunne treffe behørig begrunnede midlertidige tiltak på sitt territorium med en fastsatt gyldighetsperiode som ikke bør være lenger enn tre måneder.
_{*ikke offisiell overskrift}

Konsistensmekanismen som vilkår for tiltak av tilsynsmyndighet*

138. Anvendelsen av en slik mekanisme bør være et vilkår for lovligheten av et tiltak som er truffet av en tilsynsmyndighet, og som er ment å ha rettsvirkning, i tilfeller der anvendelsen av den er obligatorisk. I andre tilfeller som har en grenseoverskridende dimensjon, bør mekanismen for samarbeid mellom den ledende tilsynsmyndigheten og de berørte tilsynsmyndighetene anvendes, og gjensidig bistand kan ytes og felles aktiviteter kan gjennomføres mellom de berørte tilsynsmyndighetene på et bilateralt eller multilateralt grunnlag uten at det utløser konsistensmekanismen.
_{*ikke offisiell overskrift}

Uavhengighet, deltakere og oppgaver for EUs personvernråd (EDPB)*

139. For å fremme en ensartet anvendelse av denne forordning bør Personvernrådet opprettes som et uavhengig EU-organ. For å kunne oppfylle sine mål bør Personvernrådet ha status som juridisk person. Personvernrådet bør representeres av sin leder. Det bør erstatte arbeidsgruppen for personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger nedsatt ved direktiv 95/46/EF. Det bør bestå av lederen for en tilsynsmyndighet i hver medlemsstat samt EUs datatilsyn eller de respektive representantene for dette. Kommisjonen bør delta i Personvernrådets aktiviteter uten stemmerett, og EUs datatilsyn bør ha særlig stemmerett. Personvernrådet bør bidra til en ensartet anvendelse av denne forordning i hele Unionen, herunder ved å rådgi Kommisjonen, særlig om beskyttelsesnivået i tredjestater eller internasjonale organisasjoner, samt fremme samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i hele Unionen. Personvernrådet bør utføre sine oppgaver i full uavhengighet.
_{*ikke offisiell overskrift}

Rett til å klage til tilsynsmyndighet*

141. Enhver registrert bør ha rett til å klage til én enkelt tilsynsmyndighet, særlig i medlemsstaten der vedkommende til vanlig er bosatt, samt ha rett til effektivt rettsmiddel i samsvar med artikkel 47 i pakten dersom vedkommende anser sine rettigheter i henhold til denne forordning for krenket, eller dersom tilsynsmyndigheten ikke reagerer på en klage, helt eller delvis avslår eller avviser en klage eller ikke griper inn når det er nødvendig for å verne den registrertes rettigheter. Undersøkelsen av en klage bør, med forbehold for domstolskontroll, foretas i den utstrekning som er egnet i det enkelte tilfellet. Tilsynsmyndigheten bør innen en rimelig frist underrette den registrerte om klagebehandlingsforløpet og om utfallet av klagen. Dersom saken krever ytterligere undersøkelse eller samordning med en annen tilsynsmyndighet, bør den registrerte underrettes om dette underveis. For å forenkle inngivelsen av klager bør hver tilsynsmyndighet treffe tiltak som f.eks. å utarbeide et klageskjema som også kan fylles ut elektronisk, uten at andre kommunikasjonsmidler utelukkes.
_{*ikke offisiell overskrift}

Rett til å la ideelt organ/sammenslutning til å klage på sine vegne*

142. Dersom en registrert mener at vedkommendes rettigheter i henhold til denne forordning er krenket, bør vedkommende ha rett til å gi et ideelt organ eller en ideell organisasjon eller sammenslutning som er opprettet i samsvar med en medlemsstats nasjonale rett, som har vedtektsfestede mål som er i allmennhetens interesse, og som er aktiv på området vern av personopplysninger, fullmakt til å klage til en tilsynsmyndighet på vedkommendes vegne, utøve retten til rettslig prøving på vegne av de registrerte eller, dersom det er fastsatt i medlemsstatenes nasjonale rett, utøve retten til å motta erstatning på vegne av de registrerte. En medlemsstat kan fastsette at nevnte organ, organisasjon eller sammenslutning, uavhengig av fullmakten fra en registrert, skal ha rett til å inngi klage i den aktuelle medlemsstaten samt ha rett til effektivt rettsmiddel dersom den har grunn til å tro at en registrerts rettigheter er blitt krenket som følge av en behandling av personopplysninger som er i strid med bestemmelsene i denne forordning. Nevnte organ, organisasjon eller sammenslutning kan ikke kreve erstatning på vegne av en registrert uavhengig av den registrertes fullmakt.
_{*ikke offisiell overskrift}

Rett til domstolprøving av beslutning eller avgjørelse*

143. Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å bringe en sak om oppheving av Personvernrådets beslutninger inn for Domstolen på vilkårene fastsatt i artikkel 263 i TEUV. De berørte tilsynsmyndighetene som slike beslutninger er rettet til, må, dersom de ønsker å bestride dem, reise sak innen to måneder etter at beslutningene er meddelt dem, i samsvar med 263 i TEUV. Dersom en behandlingsansvarlig, databehandler eller klager er direkte og individuelt berørt av Personvernrådets beslutninger, kan disse, i samsvar med artikkel 263 i TEUV, reise sak om oppheving av nevnte beslutninger innen to måneder etter at beslutningene er offentliggjort på Personvernrådets nettsted. Uten at det berører denne rett i henhold til artikkel 263 i TEUV, bør enhver fysisk eller juridisk person ha rett til effektiv rettslig prøving ved vedkommende nasjonale domstol av en beslutning som er truffet av en tilsynsmyndighet, og som har rettsvirkning for vedkommende. En slik beslutning gjelder særlig tilsynsmyndighetens myndighet til å foreta undersøkelser, til å vedta korrigerende tiltak og til å godkjenne eller avslå eller avvise klager. Retten til effektiv rettslig prøving omfatter imidlertid ikke tiltak truffet av tilsynsmyndighetene som ikke er rettslig bindende, f.eks. uttalelser eller råd fra tilsynsmyndigheten. Saker som reises mot en tilsynsmyndighet, bør bringes inn for domstolene i medlemsstaten der tilsynsmyndigheten er etablert, og bør føres i samsvar med prosessretten i nevnte medlemsstat. Nevnte domstoler bør ha full domsmyndighet, som bør omfatte myndighet til å undersøke alle faktiske og rettslige forhold som gjelder tvisten de har fått seg forelagt.
Dersom en tilsynsmyndighet har avslått eller avvist en klage, kan klageren bringe saken inn for domstolene i samme medlemsstat. Når det gjelder rettslig prøving i forbindelse med anvendelsen av denne forordning, kan, eller i tilfellet fastsatt i artikkel 267 i TEUV, skal nasjonale domstoler som anser en avgjørelse om spørsmålet som nødvendig for å avsi dom, anmode Domstolen om en forhåndsavgjørelse om fortolkningen av unionsretten, herunder denne forordning. Dersom en avgjørelse truffet av en tilsynsmyndighet som gjennomfører en beslutning truffet av Personvernrådet, bestrides ved en nasjonal domstol, og det er uenighet om gyldigheten av Personvernrådets beslutning, har nevnte nasjonale domstol ikke myndighet til å erklære Personvernrådets beslutning for ugyldig, men skal, dersom den anser at beslutningen er ugyldig, henvise spørsmålet om gyldighet til Domstolen i samsvar med artikkel 267 i TEUV som fortolket av Domstolen. En nasjonal domstol kan imidlertid ikke henvise et spørsmål om gyldigheten av en beslutning truffet av Personvernrådet på anmodning fra en fysisk eller juridisk person som har hatt mulighet til reise sak om oppheving av nevnte beslutning, særlig dersom vedkommende var direkte eller personlig berørt av nevnte beslutning, men ikke har gjort dette innen fristen fastsatt i artikkel 263 i TEUV.
_{*ikke offisiell overskrift}

Håndtering av samme sak for domstoler i flere land*

144. Dersom en domstol for hvilken det er anlagt sak mot en avgjørelse truffet av en tilsynsmyndighet, har grunn til å tro at en sak som gjelder samme behandling, f.eks. med samme saksgjenstand og utført av samme behandlingsansvarlig eller databehandler, eller som har samme saksgrunnlag, er brakt inn for en vedkommende domstol i en annen medlemsstat, bør den kontakte nevnte domstol for å få bekreftet at det foreligger slike relaterte saker. Dersom det verserer relaterte saker for en domstol i en annen medlemsstat, kan enhver annen domstol enn den som saken først ble brakt inn for, utsette saken eller, på anmodning fra en av partene, erklære seg ikke domsmyndig til fordel for domstolen som saken først ble brakt inn for, forutsatt at nevnte domstol har domsmyndighet i den aktuelle saken, og at konsolidering av slike relaterte saker er tillatt i henhold til medlemsstatens nasjonale rett. Saker anses for å være relaterte når de er så tett forbundet at det er hensiktsmessig å behandle og avgjøre dem sammen, for å unngå risikoen for uforenlige rettsavgjørelser som følge av at de behandles hver for seg.
_{*ikke offisiell overskrift}

Sanksjoner ved overtredelse*

148. For å styrke håndhevingen av bestemmelsene i denne forordning bør det ved overtredelse av denne forordning ilegges sanksjoner, herunder overtredelsesgebyr, i tillegg til eller i stedet for egnede tiltak som tilsynsmyndigheten pålegger i henhold til denne forordning. Ved mindre overtredelser eller dersom overtredelsesgebyret som kan bli ilagt, vil utgjøre en uforholdsmessig stor byrde for en fysisk person, kan det gis en irettesettelse i stedet for et overtredelsesgebyr. Det bør imidlertid tas behørig hensyn til overtredelsens art, alvorlighetsgrad og varighet, om den er gjort forsettlig, tiltak som er truffet for å redusere den forvoldte skade, graden av ansvar eller eventuelle relevante tidligere overtredelser, måten tilsynsmyndigheten fikk kjennskap til overtredelsen på, overholdelse av tiltak truffet overfor den behandlingsansvarlige eller databehandleren, overholdelse av atferdsnormer samt andre skjerpende eller formildende faktorer. Ilegging av sanksjoner, herunder overtredelsesgebyr, bør være omfattet av nødvendige prosessuelle garantier i samsvar med de allmenne prinsippene i unionsretten og i pakten, herunder et effektivt rettslig vern og en rettferdig rettergang.
_{*ikke offisiell overskrift}

Overtredelsesgebyr ved overtredelse*

150. For å styrke og harmonisere de administrative sanksjonene for overtredelse av denne forordning bør hver tilsynsmyndighet ha myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Denne forordning bør definere overtredelser og den øvre grensen og kriteriene for fastsettelse av de tilhørende overtredelsesgebyrene, som bør bestemmes av vedkommende tilsynsmyndighet i hvert enkelt tilfelle, idet det tas hensyn til alle forhold som er relevante for den bestemte situasjonen, og idet det tas behørig hensyn særlig til overtredelsens art, alvorlighetsgrad, varighet og konsekvenser samt tiltakene som er truffet for å sikre samsvar med forpliktelsene i denne forordning, og for å forebygge eller redusere konsekvensene av overtredelsen. Dersom et foretak ilegges overtredelsesgebyr, bør et foretak for disse formål forstås som et foretak i henhold til artikkel 101 og 102 i TEUV. Dersom personer som ikke er foretak, ilegges overtredelsesgebyr, bør tilsynsmyndigheten ved fastsettelse av en egnet størrelse på overtredelsesgebyret ta hensyn til det generelle inntektsnivået i medlemsstaten samt til personens økonomiske situasjon. Konsistensmekanismen kan også brukes for å fremme en ensartet anvendelse av overtredelsesgebyrer. Det bør være opp til medlemsstatene å bestemme om og i hvilken grad offentlige myndigheter bør kunne ilegges overtredelsesgebyr. Ilegging av et overtredelsesgebyr eller utstedelse av en advarsel berører ikke anvendelsen av tilsynsmyndighetenes øvrige myndighet eller andre sanksjoner i henhold til denne forordning.
_{*ikke offisiell overskrift}

Unntak for overtredelsesgebyr i Danmark og Estland*

151. Rettsordenen i Danmark og Estland tillater ikke overtredelsesgebyr som fastsatt i denne forordning. Bestemmelsene om overtredelsesgebyr kan i Danmark anvendes ved at gebyr ilegges av vedkommende nasjonale domstoler som en strafferettslig sanksjon, og i Estland ved at gebyr ilegges av tilsynsmyndigheten innenfor rammen av en forseelsesprosedyre, forutsatt at en slik anvendelse av bestemmelsene i disse medlemsstatene har en virkning som tilsvarer virkningen av overtredelsesgebyrer ilagt av tilsynsmyndigheter. Vedkommende nasjonale domstoler bør derfor ta hensyn til anbefalingen fra tilsynsmyndigheten som har initiert gebyret. I alle tilfeller bør gebyrene som ilegges, være virkningsfulle, stå i et rimelig forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
_{*ikke offisiell overskrift}

Særlige regler om arbeidstakeres personopplysninger i nasjonal rett eller tariffavtaler*

155. I medlemsstatenes nasjonale rett eller tariffavtaler, herunder «arbeidsavtaler», kan det fastsettes særlige regler om behandling av arbeidstakernes personopplysninger i ansettelsesforhold, særlig når det gjelder vilkårene for behandling av personopplysninger i ansettelsesforhold på grunnlag av et samtykke fra den ansatte, formålet med ansettelsen, gjennomføring av ansettelsesavtalen, herunder overholdelse av pliktene fastsatt ved lov eller i tariffavtaler, ledelse, planlegging og organisering av arbeidet, likestilling og mangfold samt helse og sikkerhet på arbeidsplassen, individuell eller kollektiv utøvelse og rett til å nyte godt av rettighetene og fordelene knyttet til ansettelsen samt for å avslutte ansettelsesforholdet.
_{*ikke offisiell overskrift}

Tilsynsmyndighets taushetsplikt*

Bruka av undersøkelsesprosedyren*

168. Undersøkelsesprosedyren bør brukes når det vedtas gjennomføringsrettsakter om standardavtalevilkår mellom behandlingsansvarlige og databehandlere og mellom databehandlere; atferdsnormer; tekniske standarder og sertifiseringsmekanismer; det tilstrekkelige beskyttelsesnivået som sikres av en tredjestat, et territorium eller en angitt sektor i nevnte tredjestat eller en internasjonal organisasjon; standard personvernbestemmelser; formater og framgangsmåter for elektronisk utveksling av informasjon mellom behandlingsansvarlige, databehandlere og tilsynsmyndigheter med tanke på bindende virksomhetsregler; gjensidig bistand samt ordninger for elektronisk utveksling av informasjon mellom tilsynsmyndigheter og mellom tilsynsmyndigheter og Personvernrådet.
_{*ikke offisiell overskrift}

Opphevelse av personverndirektivet og overgangsregler*

171. Direktiv 95/46/EF bør oppheves ved denne forordning. Behandling som allerede pågår på anvendelsesdatoen for denne forordning, bør bringes i samsvar med denne forordning senest to år etter at denne forordning har trådt i kraft. Når behandlingen bygger på et samtykke i henhold til direktiv 95/46/EF, trenger den registrerte ikke å gi sitt samtykke på nytt for at den behandlingsansvarlige skal kunne fortsette nevnte behandling etter anvendelsesdatoen for denne forordning, dersom samtykket ble gitt i samsvar med vilkårene i denne forordning. Beslutninger truffet av Kommisjonen og godkjenninger gitt av tilsynsmyndigheter på grunnlag av direktiv 95/46/EF skal fortsette å gjelde fram til de endres, erstattes eller oppheves.
_{*ikke offisiell overskrift}

Andre kilder

Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om av (personopplysningsloven) – 25 Tilsynsmyndighetens organisering
Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om av (personopplysningsloven) – 26 Tilsynsmyndighetens oppgaver
Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om av (personopplysningsloven) – Merknader til de enkelte bestemmelsene
Ot.prp. nr. 92 (1998-99) Om lov om av (personopplysningsloven) – Merknader til de enkelte paragrafene

Engelsk tekst

Article 51. Supervisory authority

1. Each Member State shall provide for one or more independent public authorities to be responsible for monitoring the application of this Regulation, in order to protect the fundamental rights and freedoms of natural persons in relation to processing and to facilitate the free flow of personal data within the Union (‘supervisory authority’).

2. Each supervisory authority shall contribute to the consistent application of this Regulation throughout the Union. For that purpose, the supervisory authorities shall cooperate with each other and the Commission in accordance with Chapter VII.

3. Where more than one supervisory authority is established in a Member State, that Member State shall designate the supervisory authority which is to represent those authorities in the Board and shall set out the mechanism to ensure compliance by the other authorities with the rules relating to the consistency mechanism referred to in Article 63.

4. Each Member State shall notify to the Commission the provisions of its law which it adopts pursuant to this Chapter, by 25 May 2018 and, without delay, any subsequent amendment affecting them.

1. Hver medlemsstat skal sikre at en eller flere uavhengige offentlige myndigheter har ansvar for å føre tilsyn med anvendelsen av denne forordning for å verne fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter i forbindelse med behandling, og for å fremme den frie flyten av personopplysninger i Unionen («tilsynsmyndighet»).

2. Hver tilsynsmyndighet skal bidra til en ensartet anvendelse av denne forordning i hele Unionen. For dette formål skal tilsynsmyndighetene samarbeide med hverandre og med Kommisjonen i samsvar med kapittel VII.

3. Dersom mer enn én tilsynsmyndighet er etablert i en medlemsstat, skal nevnte medlemsstat utpeke en tilsynsmyndighet som skal representere disse myndighetene i Personvernrådet, og fastsette en mekanisme for å sikre at de andre myndighetene overholder reglene for konsistensmekanismen nevnt i artikkel 63.

4. Medlemsstatene skal senest 25. mai 2018 underrette Kommisjonen om de lovbestemmelser de vedtar i henhold til dette kapittel, og uten opphold om eventuelle senere endringer som påvirker dem.

< Artikkel 50 | Artikkel 52 >